loading/hle�
(13) Blaðsíða 3 (13) Blaðsíða 3
o Men ved Siden af denne Form stode vi her, ligesom i det forst omtalte Tilfælde, paa Former med k og g tillagte, i den tydelige Hensigt at danne Causalia eller Factiva. * Her kan der atter være Sporgsmaal, om k og <7 blot ere Hærdelser af det beslægtede blodere j, hvilket jeg er mest tilboielig til at antage, eller om Oprindelsen paa anden Maade bor forklares. ** Jeg vil derfor anfore en Conjectur, som er falden mig ind. Det er i Sanskrit ligesom i flere yngre Dialecter Skik at udtrykke det factive Begreb i mangfoldige Tilfælde, ved, efter Navnet paa den Gjenstand, den Handling, eller det Product, hvis Frem- bringelse skal betegnes, at stille Verbet 37, kr (Inf. kartuni), at gjore, i Ilindustani , karnå, i Bengali , karan, af samme Betydning. Dette Ord er i Oldnorsk gaaet over, under Formen gera. Nu har jeg tænkt mig Muligheden af, at hiin Endelse, ga eller ka, kunde være en Forkortelse af dette Verbum, som i deslige Tilfælde udforte samme Function i Oldnorsk, som den tilsvarende i hine Sprog. Man sammenlige bliåka, formilde, egentlig gjore blid, rymka, f udvide, blomga, bringe til at blomstre, friofga, frugtbar- gjore, soga, odsle, med 37—37 f aritkr, at saare, af , arus, Saar, fTjrpp, lagiikr, at gjore let, af , lagu, let, eller i Bengali: jrpTT , gjanta kar an, at gjore be- kjendt, éJT?rr , karan, at berolige (holde Styr paa?), 3-51- 377-rr , dub karan, at dukke O. S. V. Af det Anforte formener jeg, man er berettiget til at slutte, at vort Oldsprog i en forhistorisk Tid har vidst med Noiagtighed at skjelne mellem Brugen af de omtalte Suf- fixer, der forst kunne ansees at være forvexlede, da Bevidstheden om deres Hensigt be- gyndte at tabe sig. Hvilken Function ethvert Suffixum oprindeligen har havt, er vekpu vanskeligt, for ikke at sige umuligt, at afgjore. Men, tor man gjore nogen Slutning derfra, at den storste Masse af Causalia og Factiva ender paa ja, saa maa man antage, at j op- rindelig har havt denne Function, og forst lidt efter lidt i enkelte Tilfælde er bleven hærdet til g eller k; og at paa den anden Side g oprindelig har tjent til Udtryk for det neutral- passive Begreb, undertiden hærdet til k og enkelte Gange blodgjort til j ff. Til hvilken Grad af Uklarhed Begreberne i denne Henseende ere sunkne, sees deraf, at Ord som * Sml. Suffixet i navigare, falig ar e, lævigare, li- qvare (af rrlT, li, at smelte) o. s. V. ** Bopp antager at det causalc j kommer af Ver- bet f , i, at bede, at onske. f Dette Ord, sammenlignet med den blodere Form rymja, at rydde, gjore Plads, viser, hvorledes man har benyttet nærbeslægtede Former til at distingvere. ff I Zeitschr. f. d. K. d. Morgeni. B. 6. S. 444 yttrer Prof. Lassen, om to i en oldmedisk Ind- skrift forekommende Ord: quSija og quSika, at det fiirste er activt og det andet passivt (ex- struxi og exstructum est). 1 *
(1) Band
(2) Band
(3) Saurblað
(4) Saurblað
(5) Blaðsíða [1]
(6) Blaðsíða [2]
(7) Blaðsíða I
(8) Blaðsíða II
(9) Blaðsíða III
(10) Blaðsíða IV
(11) Blaðsíða 1
(12) Blaðsíða 2
(13) Blaðsíða 3
(14) Blaðsíða 4
(15) Blaðsíða 5
(16) Blaðsíða 6
(17) Blaðsíða 7
(18) Blaðsíða 8
(19) Blaðsíða 9
(20) Blaðsíða 10
(21) Blaðsíða 11
(22) Blaðsíða 12
(23) Blaðsíða 13
(24) Blaðsíða 14
(25) Blaðsíða 15
(26) Blaðsíða 16
(27) Blaðsíða 17
(28) Blaðsíða 18
(29) Blaðsíða 19
(30) Blaðsíða 20
(31) Blaðsíða 21
(32) Blaðsíða 22
(33) Blaðsíða 23
(34) Blaðsíða 24
(35) Blaðsíða 25
(36) Blaðsíða 26
(37) Blaðsíða 27
(38) Blaðsíða 28
(39) Blaðsíða 29
(40) Blaðsíða 30
(41) Blaðsíða 31
(42) Blaðsíða 32
(43) Blaðsíða 33
(44) Blaðsíða 34
(45) Saurblað
(46) Saurblað
(47) Band
(48) Band
(49) Kjölur
(50) Framsnið
(51) Kvarði
(52) Litaspjald


Det oldnorske verbum oplyst ved sammenligning med sanskrit og andre sprog af samme æt

Ár
1848
Tungumál
Norska
Blaðsíður
48