9 Det forekommer mig derfor rimeligt, at flere oldnorske Verbalstammer paa fa og pa ere dannede ved Sammensætning med Verbet få, der i Form og Betydning svarer til de nysnævnte indiske. * Endelsen #«• Nogle Verba med denne Endelse betegne Freqventativa; f. Ex. bifsa, at ryste, skumple, bofsa, at bjæffe, dvalsa, at nole, flaksast, svæve i Luften, glyssa, at gnistre, glosa, at polere, gussa, snaildre, gatsa, bifalde gjentagne Gange, o. s. v. Her tor Bi- betydningen have sin Oprindelse af et Hjælpeverbum, svarende til Sanskrit , is, at gjbrc noget ofte; andre derimod betegne Desiderativa, hvilke ogsaa i Sanskrit liave deres Kjendernærke i Suffixet s. ** Denne Betydning ligger aabenbare i Ord, som heilsa, (buske Held), hilse; frjalsa, (onske fri), frelse ; blessa f for blidsa, onske Gudernes Blidhed'), velsigne-, glepsa, med Begjærliglied at snappe efter noget med Munden-, hrammsa, rive til sig med Begjærliglied; hrifsa, id.; solsa, sluge med Begjærliglied. Den freqventative Betydning udgaaer derhos med Lethed fra den desiderative. Det er mærkeligt, at dette Suffix i Oldnorsk fornemmelig synes at have været brugt til at betegne Lyst eller Iver for noget Uædelt. Exempler være, foruden de fleste anfbrte, flanksast, vise Kjærtegn paa en næsvis Maade; flytsa, skoggerlee; glensa, skjemte paa en letfærdig Maade; hveptsa, anfalde med Skjeldsord; kafsast, opirre Een; kallsa, bespotte; peksa, kives; reiksa, komme stolt anstigende; snefsa, behandle med Foragt; sloltsa, være stolt af; strunsa, bedrage; tafsa, pludre; o. s. v. Fordobling af Endeconsonanten. Sproget har mange Verber, hvori Endeconsonanten er fordoblet, som oftest ved V Assimilation enten af et Suffixum med den foregaaende Rodconsonant eller af denne med * Skulde de lat. Verba: crispo, culpo, og flere kunne forklares paa lignende Maade? Det fiir- ste synes beslægtet med krusa, det andet med skullda. ** I Sanskrit dannes Desiderativerne i Regelen ved at sætte Stavelsen , if til Roden; denne Stavelse synes at have sin Oprindelse af * * — , , Verbet , IS fpræs. , iccati), at onske. Sandsynligheden heraf bestyrkes ved at see hen til det Bengalske og Hindustanske, som danne sine Dcsiderativer ved at sætte det til- svarende Verbum sTT , cd, cåhnå at onske, efter ethvert andet Vcrbum’s Particip, uden Sammensmeltning. 2

(1) Band
(2) Band
(3) Saurblað
(4) Saurblað
(5) Blaðsíða [1]
(6) Blaðsíða [2]
(7) Blaðsíða I
(8) Blaðsíða II
(9) Blaðsíða III
(10) Blaðsíða IV
(11) Blaðsíða 1
(12) Blaðsíða 2
(13) Blaðsíða 3
(14) Blaðsíða 4
(15) Blaðsíða 5
(16) Blaðsíða 6
(17) Blaðsíða 7
(18) Blaðsíða 8
(19) Blaðsíða 9
(20) Blaðsíða 10
(21) Blaðsíða 11
(22) Blaðsíða 12
(23) Blaðsíða 13
(24) Blaðsíða 14
(25) Blaðsíða 15
(26) Blaðsíða 16
(27) Blaðsíða 17
(28) Blaðsíða 18
(29) Blaðsíða 19
(30) Blaðsíða 20
(31) Blaðsíða 21
(32) Blaðsíða 22
(33) Blaðsíða 23
(34) Blaðsíða 24
(35) Blaðsíða 25
(36) Blaðsíða 26
(37) Blaðsíða 27
(38) Blaðsíða 28
(39) Blaðsíða 29
(40) Blaðsíða 30
(41) Blaðsíða 31
(42) Blaðsíða 32
(43) Blaðsíða 33
(44) Blaðsíða 34
(45) Saurblað
(46) Saurblað
(47) Band
(48) Band
(49) Kjölur
(50) Framsnið
(51) Kvarði
(52) Litaspjald