loading/hle�
(30) Blaðsíða 20 (30) Blaðsíða 20
20 dræpr, som gjerne maa dræbes, af drepa, fært-, som kan befares, af fara, aud - fynn, som let findes, — firma, neytt, som kan nydes, af njota. I folgende Ord viser sig derhos en *-Lyd i Enden, som leder paa Formodning om, at samme oprindelig har liort til Formen i Oldn. ligesom tx , j, i Sanskrit: o-mæl-i, hvad man ikke maa tale om, af mæla, tale; o-qvæd-i, idem, af qveda, sige * sml. sjefq-, a-vad-ja, improper to be saul, blamable, af q>- , vad, to speak. I begge Sprog forekomme Formerne ogsaa af Verba neutra. f. Ex.: iTirPT, tråipja af =jq- , trap, to be modestc, to be ashamed , itja, af -r, to go. og i Oldnorsk: fleygr, som han flyve, af fljuga. al-gengr, som almindelig gaacr, af ganga. Der gives endog nogle, som have liaade activ og passiv Betydning, som gyldr, som kan betale eller gives til Betaling. Particip. Futur. Activ. Dette dannes i Sanskr. som Fut. II. i Indic., ved Tillæg af Stavelsen rq-, sja eller cq-, s ja, f. Ex. tqfcqq- , srosjat, som skal hore, af q s sru, at hore-, q-nq^ , gesjat, som skal scire, af fq ; gi, at seire, &c. Hertil synes oldn. Adjectiver paa sk at slutte sig, saasom de ofte betegne en Egenskab, der tildeels beroer paa Yillien, og hvoraf man venter Yttringer i Fremtiden f. Ex. gleymskr, uagtsom, glemsom, af gleyma, glemme; lymskr, lumsk (som gjerne vil skjule), af luina, gjemme, skjule; mælskr, veltalende, af mæla, talej naskr, flink, ferm, af hid, at kunne-, spotskr af spotta, spotte. Hertil slutte sig igjen Substantiver som: hvinska, Tyvagtighed-, gædska, Godhed -, kænska, venlig Klogskab -, viska, Fiisdom. o.s.v. Disse Ord ere rigtignok Substantiver, og da en Mængde saadanne i Oldn. ende paa i, uden saadan Betydning, som her er Tale om, kunde maaskee Sammenligningen synes mindre pas- sende; men det er den særegne Betydning, som har vakt min Formodning om nogen Sam- menhæng imellem disse og de oven omtalte Participier, saameget mere som ogsaa i S. ad- skillige Substantiver dannes ved det samme Suffix, som Part. Fut. Pass. f. Ex. S-TFq-, tirtja, livclihood, af *T - dr. to nonrish, sml. fordi, Næring, Livets Ophold; fct*J I , vidjd, know- ledge, af Tqf. , vid, to know, sml. tnti, et Sted, hvorfra noget kan sees, o. s. v. Da derhos disse Subst. for Sanskr. Sprogets Ved- kommende af Grammatikerne erkjendes for at henhore under samme Ordform, som hine, ligger den Sandsynlighed nær, at i det mindste adskillige Nomina med Endelsen i ogsaa i Oldn. skrive sig fra en med ovennævnte Adjectiver fælles Oprin- delse. Man sammenligne adili, den som kan eller bor stige Erstatning eller Iltevn i en Drabssag.
(1) Band
(2) Band
(3) Saurblað
(4) Saurblað
(5) Blaðsíða [1]
(6) Blaðsíða [2]
(7) Blaðsíða I
(8) Blaðsíða II
(9) Blaðsíða III
(10) Blaðsíða IV
(11) Blaðsíða 1
(12) Blaðsíða 2
(13) Blaðsíða 3
(14) Blaðsíða 4
(15) Blaðsíða 5
(16) Blaðsíða 6
(17) Blaðsíða 7
(18) Blaðsíða 8
(19) Blaðsíða 9
(20) Blaðsíða 10
(21) Blaðsíða 11
(22) Blaðsíða 12
(23) Blaðsíða 13
(24) Blaðsíða 14
(25) Blaðsíða 15
(26) Blaðsíða 16
(27) Blaðsíða 17
(28) Blaðsíða 18
(29) Blaðsíða 19
(30) Blaðsíða 20
(31) Blaðsíða 21
(32) Blaðsíða 22
(33) Blaðsíða 23
(34) Blaðsíða 24
(35) Blaðsíða 25
(36) Blaðsíða 26
(37) Blaðsíða 27
(38) Blaðsíða 28
(39) Blaðsíða 29
(40) Blaðsíða 30
(41) Blaðsíða 31
(42) Blaðsíða 32
(43) Blaðsíða 33
(44) Blaðsíða 34
(45) Saurblað
(46) Saurblað
(47) Band
(48) Band
(49) Kjölur
(50) Framsnið
(51) Kvarði
(52) Litaspjald


Det oldnorske verbum oplyst ved sammenligning med sanskrit og andre sprog af samme æt

Ár
1848
Tungumál
Norska
Blaðsíður
48