30 i Stedet for med sand broderlig Høisind at læge de gamle, kun har ydet sit Fædreland og sig selv en saare slet Tjeneste. Han vil da sikkert, i Stedet for at repræ- sentere det norske Folk (som han troer, han gjør endnu), blive ladt saa godt som ene med sine, for Island kræn- kende Paastande om Islands „norske“ Literatur, og med sine formentlig uhyre vigtige, forhistoriske Opdagelser, som i videnskabelig Henseende kunne have Fortjeneste, men som intet Menneske med sund Fornuft vil, enten paa den ene eller den anden Maade, tillægge nogensomhelst Betydning ved Ordningen af Nordens fremtidige politiske Stilling. Inden jeg slutter denne nødvendige Retfærdiggjørelse, som jeg visselig kun ugjerne har nedskrevet mod en Mand, hvis mangesidige Fortjenester i andre Retninger forlængst have skaffet ham et anseet Navn, ogsaa udenfor Norge, udbeder jeg mig endnu Opmærksomhed for nogle Ord, der ere laante fra Etatsraad Molbechs Bedømmelse af Munchs skandinaviske Historie (i Historisk Tidsskrift 1840 I., 506—507), og som ville vise, at en lignende Me- ning, som den, jeg her har fremsat om visse Puncter i Munchs historisk-politiske Færd, allerede for henved ti Aar siden har været hyldet og udtalt af Etatsr. Molbech. At jeg just vælger denne Forfatters Ord, skeer nærmest, fordi Munch selv i sit forrige Skrift har tillagt Molbechs Mening om det skandinaviske Spørgsmaal, særdeles Be- tydning. Munchs Skandinaviens Historie er (siger Molbech): „et Arbeide, som røber en kjæk og frisindet, men mere polemisk, end rolig, upartisk og gjennemskuende Aand i Nordens politiske Forhold — et Arbeide, der bærer Præg af, at Forfatteren af Skandinaviens Historie vel har gjort sig fri for danske, men ikke for norske Fordomme; og at denne Historie er bleven til under en overveiende og indskrænkende national Indflydelse — en Indflydelse af hin, sit Lands og sit Folks Fordele og Fortjenester overvurderende Patriotisme, der lettere kan forvanske, end forædle den ægte, med Humaniteten og den høiere Menneskeværdighed harmonerende Fædrelands- kærlighed; og denne møde vi saa ofte i det norske Folks Historie, at vi maa ønske, den ligesaa lidt der, som no- gensteds i det øvrige Norden, maatte svækkes eller for- andre sin Natur“.

(1) Band
(2) Band
(3) Saurblað
(4) Saurblað
(5) Blaðsíða 1
(6) Blaðsíða 2
(7) Blaðsíða 3
(8) Blaðsíða 4
(9) Blaðsíða 5
(10) Blaðsíða 6
(11) Blaðsíða 7
(12) Blaðsíða 8
(13) Blaðsíða 9
(14) Blaðsíða 10
(15) Blaðsíða 11
(16) Blaðsíða 12
(17) Blaðsíða 13
(18) Blaðsíða 14
(19) Blaðsíða 15
(20) Blaðsíða 16
(21) Blaðsíða 17
(22) Blaðsíða 18
(23) Blaðsíða 19
(24) Blaðsíða 20
(25) Blaðsíða 21
(26) Blaðsíða 22
(27) Blaðsíða 23
(28) Blaðsíða 24
(29) Blaðsíða 25
(30) Blaðsíða 26
(31) Blaðsíða 27
(32) Blaðsíða 28
(33) Blaðsíða 29
(34) Blaðsíða 30
(35) Blaðsíða 31
(36) Blaðsíða 32
(37) Blaðsíða 33
(38) Blaðsíða 34
(39) Blaðsíða 35
(40) Blaðsíða 36
(41) Blaðsíða 37
(42) Blaðsíða 38
(43) Blaðsíða 39
(44) Blaðsíða 40
(45) Blaðsíða 41
(46) Blaðsíða 42
(47) Blaðsíða 43
(48) Blaðsíða 44
(49) Blaðsíða 45
(50) Blaðsíða 46
(51) Blaðsíða 47
(52) Blaðsíða 48
(53) Blaðsíða 49
(54) Blaðsíða 50
(55) Saurblað
(56) Saurblað
(57) Band
(58) Band
(59) Kjölur
(60) Framsnið
(61) Kvarði
(62) Litaspjald