loading/hle�
(20) Blaðsíða 14 (20) Blaðsíða 14
14 KATLLI HÆNGII HISTORIA. hanhuornen fraug voru skopt i millum fo- tanna. En er finna kom in3 hcilludu Þaug hennc, og ípurdu huar kleima Sifter henar være, hon mselte getid lell eingen, hun liggur daud vit $ fiorum en eg íærd bana .lsere, en Þid liggid hierogfietied ickur vid elldin. Kall kuad tetra hafa verid ly- tid frægdaruerkadkdrcpa íckur, þar fem onnur ickar var vi en onur íio vetra eda huor var k ad keffu verke. Finna fagde, íetta hafa giort illmennio Grym Lodinkin, Eru beir fegdar meir lagáder til en adrer mcnn ad vi- na troll og Bergbua, enn bo han hafe tet- ra giort, ía gfedur mig l>’ ad hann rnu- ne lempt na aptur konu efne Synu Lop- thænu. Og er þad gaman ío skamt fem huti er i brotu, og velldur þui Grymhill- dur Sifter myn, og er henne fleft til men- ta gíefid, þa mædde íana Blodras, og datt nidur daud. I Þui gieck Grymur i heller inn , og hio fo hart ttl kals adhraut af hau- finn, þa hliop Kellyng under Grim, og Þokft a fangbrogdum, var þeirra adgangur bæde hardur og langur, Þöiadhun var hid- tneftaTroII, En Grymurvar Ramur at afle, en ío lauk ad hann bra henc m/admrbrag- de, fo hun fiell, hio han þa af henne hö- fudid, og gieck af héne daudré, fór fy- da med gull og geríemar ur hcllernum, og bar h'eim til skala lyns, ^ f ,S £ap. VIII/ rinan dagen epter var védur "gott, gein- gu Þeir pa um fiorur, og iau ad re- kin var hualur mykili, ia foru Þeir pan- Sad oc toku til hualskurdar. Eitlu fydar fier rimur, huar xu men geingu >a bar brad- lega;ad teim, Grymur heilfade bem og íþir ad nafne , íá kuadft heita Hreidur er fi- rer þeim var og fpir Þui Grymur villde ræ- na han eign finnc. Grymur kuadft hafa fundid hualinn firre. Veiftu ecke fagdc H: ad egahier rekaallan, eiveit eg Þadfágde Grymur, en huorfu íeiner hofum hua- lin ad hclmyngc, Þar skal eingin von til íágde Hreidur. Þu matt anadhuort ganga fra hualnum ed beriaft, teir giordu fo, var þar cn hardaftu íbkn en menn Hreidars vo- ruharder og ftorhogguer og vopnfimer og innan lyttels tyma fiehu bader menn Gryms, var Þa bardægin h;n hardafte, en Þo laulc íb ad eller inen Hreidars fiellu, og Fian íialfur, enda fiell Grymur Þa bæde aflárum og mæde, læ hann lar i valnum i fiorún- nc, og ædade fier ecke nema dauda, en er han gre[fus j inter faxa defixa [ubk\ebatur, tandemque m «. mbrium jaxis inh.ei entis, mtmibws amfiextts ad oflium tntri enititur, quod ingrefijus tiuos Gigantcs \idet, fiocii calentibttí affidentes, qui yeflibtts pellheis induti pedibus inUr fie coliitis jocabantur, crant autent majculus & fioc- mina. Dum autcm Grimo inhorum contempUtione hctret, Gigantes filiam fiumn Finnam qtta prius ingrejfit erat, ubi fit fioror ejtts K leima percontmtur, refþondet illu accijœ cadayer in littorc jacere,fibi,autem gra\e yttlnus ínfiiRum tjfie, fimulque adjicit rejrehenfume ambos digms meritb cenferi, utpote nihil de pericuUs filiarum fiullicitos,: cui fienex, neminem ipfas occidendo jraclarum facinus patrajjc, quippe quorum altera twn jextum; altera \ero feptmum annum ageret; denuoque quisnam hujtts fiacinorts fit auCror percontatur i retulit finna, ejje crudelijjimwn ilium Gri- monem, qui non Jecws ac pater ipfius monticolts & G’/- gantibws occidendis yaldt deditus fiit, adjicitque pratcrea nihil fibi jam fiolatii rtjlare, nifi quod ficiat Grimonem jþonfiam Juam Lopthtcnam, quantum\is non procul inde degenlem, nunquam reciipeuturum , ejusqut rei cattjam tjje fioYorem Jiiam ’Grimhilldtm, multarum avtium Jcientia pollentem. íhtc dicentem pfimo fang\is, qui copiojtts ex yulnere profiuxerat deinde etiam impura anima defiituit. Inter bmc Grimo accurrens cyclopem majculum, nibil tale cogitantem decoliat, quo fcemini arihnad\erfo Jubito am- plexu Grimonem ligans fifimul ab jpfo ad/lringitur ,inter hos nexus, hcte tandem Virtule antagpnijhe ad terram de- ducitur, eoque in lapfiu, tibiamn, (jf íacertorum hofiiliwn, articjilis obligata, eodem, quo maritut mortis genere mul- tfatur, ubi \>tro exfimciam ejfie confiabat Grimo copia auri (quod in antro inMenwbatur) & pretiofarum rerum, (ol- letií, ad fieios rediit. CAp. VIII. Cejttenft luct, cumhilarior ejfet conflUiitio aeris, ober- ^rantes in littore, cadfoer grendis balenee ex mari, in arentm littoris ejettum ejje animadyerUmt, qtiocirca fc~ flimntes, idem frufirafm conádere ccepeiunt; Lcce autem dum ardui ad hocce opat incumbunt duadcám \iri intlu- ftrii fuper\eniunt, quibus Jalútutione mutua funflts, Grim» Lafiocorrtts ad\enas de nommbus pcrcontatur, cui quica- terorum dux ejje credebatur, Ureidarum Je yocari rejþon- det, fimulque qtta fironte qua\e \enia baltnam hanc ut, pete jtire <td fie pertinentem diVtdere aujtii fit i intcrrogat, cut Grimo , fie ideo .hoc fitcere quia primtts bthenam hanc myemfjet, ad b*c alter, an nejáret fiui juris oJ]e, omnia ea qu<e mare in ifla litora exponcret) quarit, cui Grima certe fie hoc nefcire, mbilomintt* tequum fibi yidevi, ut di- yif<e inter [e balena dimidiam quisquu partem capiat, re- clamante autem Hreidaro ,'jubenteque aut incepto defifiat cadayerque relinquat, aut (fit niagis placeret) decernat. Retulit Grimo pofieriorem fitbi placere condiáonem, utpote yiro, yirlutp prœdito tnagis dignam. fiamque utrique gla.- dios impigre ftringunt, pugnamqué exordiuntur aj]eclis Hrcidari utpote manu promtis quam actrámc dimicantibtu tamquc fcroátcr in Grtmonem ejttsque fioáos (qui numerQ duo, eraut) inyeíhs, ut hi ambo yuíneribtu grayes cade^ renti


Ketilli hængii et Grimonis hirsutigenæ patris

KETILLI HÆNGII ET GRIMONIS HIRSUTIGENÆ PATRIS ET FILII HISTORIA SEU RES GESTÆ
Ár
1697
Tungumál
Latína
Blaðsíður
28