loading/hle�
(8) Blaðsíða 2 (8) Blaðsíða 2
KATILLI HÆNGII HISTORIA. ga fern firft narr, han 5ryfur launguna och iender hana a Skíp þ eirra. En langan kom yui eirad a Birne, fo harc ad haulin les tift, en Biorn hraut uibirdis og a kaf, og kom alidrci upp lydan þa reru ad lande, huoru- tueggiu, Jatt gafHallbiorn iler ad feílu. Eitt kuolid epter dagíectur tœk K: oxe fyna og geck nokud æ eyna, En er Kietill var komin allskamt fra Bænum, lier han drec- ka eirn fliuga ad lier nordan ur Biorgu- num, han hafde lickiu og ípord íém Or- mur, en vænge fem dreke, Elldurbran ur augum hans og munne. Ey Þottift Kietill flykan físk fied hafa nie nocku adra v-uet- te, Þui han villde helidur eiga ad veriaft firer fiollda mans. Dreke l>efle fockte ad honnm faften Kietil vardift med oxine vel og kallmanlcga. So gieck leinge, tar til kom hio a lickiuna og þar i Sundur, datt hun ta daudur nidur: Sydan gieck Kie- till heim og var fader hans ute, og hcil- fade fine Synum, og fpir huort han hef- de var orded vid nockra glette uett. Kie- til mælte, Ey kan ég i frafogur, at færa, liuar eg fie fiík renna, edur fugl fliuga, En íatt var i iundur hio cg ein jíœngin, huor fem hrignuna veid er fræ. HaLbiorn mælte Lytils man þier fydarvert um f>i- kia fina lute ad l>u telur flykt Quikinde med fínam lutum, man eg nu auka nafn þitt, og kallatig. Ketill I-læng ietiaftl>eir §a um kirt, Elidfettin var Ketil mieg, en Hallbiorn íokte veidelkap faft, Ketill baudft ad fara med honum. Hallbiorn mæite han lkillde hclldur fitia vid elld, en hafa fig i fiafar haika, en erHallbiorn kom til lkips, var Ketill Þar firi. Kunne Hallbiorn þa ec- ke reka han aptur. Gieck Halbiorn Þa firer framftafn a feriune, en bad Ket- till ganga firi Skut og fiiþra, Kietill giorde ío, og gieck huorge. Hallbiorn mælte mykur ert þu firre froendom Þy- num, og íeint atla og verda aif i Þier. En adur en eg elltift ictte eg ein fram feriu §efla- Ketill reiddeft Þa, og hratt feriune fo hart ad hun ftoduandift ecke firr en fram afío, cn Ha'lbiorn hraut fra og læ flatur a fioru griote, Hallbiorn mæite þa , lytt lætur tu migniota frændíeme ockar, ad þuvillt briota bein myn. En I»vi talade eg J>etta ad eg villde reinaþig, og ftod egþo vid fem faftaft eg kunrte, en iu fetter fram fein adur, þicke miernu allgœd Sonareir frim i Þier. §eir faranui veideftodu Hall- iorn giætte skala, en Ketill rere æ Sio- Ke- till kom heim med ftor faung, ía komu ad honuin tueir menn, Þeir badu han lata Uus faung, Ketill neitade>ui og fþir fia ad Eiurnonú, O1 Ketillus reyertuntur. E/tlbiorno autem bœc res utpote nibil atl eum pertinens curœ non fuit. íofl autem bora tjuadam yejpertina pofl occajum Jttlis contin- git, ut dum Ketillus Jecuri armatus paulumque ab œdibus patriis digrejjus, in trattu injulæ Boreali deambulat, \ui~ turem ex præaltcs boream jþettantibus rupibus wagn* Molatu ad Jc tendentem conjpiceret qui ferpentu injiartor- tuofus, caudaque infcgnii\erat qua alas, formqm "vulturú exbibcns, ignu ex oculis ar ore befl’ne emicaxit, adeo ut nunquam ftbi tale monjlrum xifum fuiffe exiflimans Juxeuis potius cum coborte militum quam ipfo congredi praoptaret ‘famque magno iu fe impetu iuXolantem Jecu- riarmatus Jtrenue diuque excipit, donec tandem jj onte incurxatam dijfecat, adeo ut ex animis condderet. Deindc Juvenií domum rtXerfcs, tsr b patre qui foras 'tpfi obxiam prodierat filutatus interrogatur, numquid quicquant in- fitetum (sr immane monftrum animadxertiffet i cui alter ftbi ncquaquam relatu, notatuXe dignum Xtderi, fi Xelmaxime ajpexerit pi/ces natantes Xel aXes Xolantes, nihilominus tamen Fulmonem marem á Je dijjeílum ejje , cuicunque Jbe- minam\\contingat; Xenari, ttd hæc Senior: Si tantam be- fliam fujque deque baberet,, utiquc eum res minoris mo- menti non magni ceflimaturum rejþotidet. Ex boc Ketilli fuprnmemorato reffonfo cognomen ipfius Hæugtts fdl. de- duci Xoluit Hallbiornus , pojt bos /ermones ambo in teaum fuccedentes in truliniis dijcwnbunt. Catcrum dum Ketillus pro more folito [u>ts in culina moras cohtinit.it, Haibiorni in xenatibns quant maxirnc exercendis inclujiria Je cx- erit, ad quam continuandam patri fe adjumento futurum promittens JuXents: at ille ‘affidere eum, pothis apucl jocos , quam marinis periculú Je objicere jubet. Poft bœc Hallbiormts pifces captaturus, ad littus' defcendit, ubi apttd naxigiolum,á fiiio, qttt prior illuc xenerat excipitur- certus autcm fixel maxime jubcret, Jilium non rexorfu- rum, rogat tum ad puppim accedere naxígiolnmque pro- ducere, fe proram dirigente, dicio obedicns Juxenis'ubi jujft Patns txfequi nititur, naXigiolum é loco- quidem moXere non potejl, qttem'bis ajfatur Xerbis pater: diJJi- milem te tuis cognatis effe , nec facile xiribas aut robore potentem fore opinor. Ego prius quam fcnio fatigarer, foltts tale naxigium protrufi; His xerbts ad iram inci- tatus Ketiilus tanto nifu incumbit in puppim, ut iliico tanquam é manu projebium'maxigiolum, curjum baudpritus quam in alto fijlerct. Hallbiorno ( ubi nibil tale cogitms proræ innitebatur') boccexehementi O xiolento aítu pro- Jirato, quij parum fili C inquit) eam, qua mibi tecum intercedit necejfitudinem refpicis, contrita cupiens ojfit mea: Sed bis xerbts te admonui probaturús ttium rob'ur , tu xero, me pro xirili naX'tgivlum, quo minus 'Xiolenter protruderetur, retinente nihiluminus, idem tanquam á nullu impeditum protrufifii, quocirca beattis xideor, cui contígerit filium baberc tantá xiriiitate prœditum. Petunt deinde locum maritimuin pificatoriæ arti excrccmiæ maxime idoneum: ult opcra inter Je partiuntur, ita ut Hallbiornio tabernam in qua pernnEtaturi erant cuflo- dire, Ketillo Xero pifcibus captaiidis operam dure contin- geret. Accidit autem aliquando Ut K. pijcatu rediens pi- fcibusque onujlus, in duos, inter eundum incideret La- trones, petentes fibi tradi, quosportabat pificts, de qttare’ illis


Ketilli hængii et Grimonis hirsutigenæ patris

KETILLI HÆNGII ET GRIMONIS HIRSUTIGENÆ PATRIS ET FILII HISTORIA SEU RES GESTÆ
Ár
1697
Tungumál
Latína
Blaðsíður
28