4 I Kastales klare Vande Plirygers Strande Skjonne speilte sig; Guder Værn og Vold dem reiste, Herlig kneiste De Homer! ved dig; — Oienslyst og Elskov tændte Troias Baal; Lysters Skaal, Lasters Maal, Blev til Gift og Glæden endte. Munter risled Roes Kilde Vilde, milde Vover blev til Sang; Skjalden laante taus sit Ore Vant at hore Harpens hulde Klang; — Kildens Kvad fra Strængen toned Kraft og Mod; Snart der stod Stad ved Flod Og som Danmarks Dronning throned. Hine glade, gyldne Dage Runde lage Hen med Tidens Elv; Kilden standser, Harpen tier, Ikke hier Lamger Havet selv;

(1) Blaðsíða 1
(2) Blaðsíða 2
(3) Blaðsíða 3
(4) Blaðsíða 4
(5) Blaðsíða 5
(6) Blaðsíða 6
(7) Blaðsíða 7
(8) Blaðsíða 8
(9) Kvarði
(10) Litaspjald