Mel. Naar filtens Straaler mildt udbrede. iN aar Morgensolens Purpur luer Kun Liv og Fryd man trindtom skuer, Kun horer Jubels hoje Clior; — Naar Somm’rens Roser rundtom giode; Naar Hostens modne Druer biode, Alt vidner lydt om Fred og Flor. — Da er det ingen Kunst at qvæde, Med qvæget Hjerte sig at glæde, Og prise ham de Goder gav. Naar Overflodet alle fryder, Da intet pro ver Troskabs Dyder Og Navnet kun de kjendes af.

(1) Blaðsíða [1]
(2) Blaðsíða [2]
(3) Blaðsíða [3]
(4) Blaðsíða [4]
(5) Kvarði
(6) Litaspjald