(11) Blaðsíða [9]
3i8
NORDISK BOKTRYCKAREKONST
i Oldtiden og ogsaa nærmere vor Tid. Det er
ikke alene Sagaer af forskelligt Indhold eller res
ligiøse Digte eller Oversættelser, der paa denne
Maade er opbevarede; hertil kommer i Tusindes
vis af forskelligartede offenlige eller private Dos
kumenter, der var benyttede ved forskelligartede
Lejligheder.
Da der er Mulighed for at det vil interessere
nogle, at kende de vigtigste af disse Opbevaringss
steder af Manuskripter gengives disse her i et
meget kortfattet Uddrag efter Overbibliotekar
Svend Dahis forud citerede Hovedværk
(”Haandbog i Bibliotekskundskab”).
Det islandske 1Landsbibliotek (Landsbokasafn)
har ca. 7000 Haandskrifter og den mest fulds
stændige Samling af Literatur, trykt paa og om
Island, som noget Sted er til. — Den højere Alt
menskoles Bibliotek (Bokasafn hins ahnenna
mentaskola) kan føre sin Historie tilbage til de
gamle Biblioteker paa Holar og Skålholt. Det er
forholdsvis kun lidt af de ældre Tiders Bogsams
linger, der er bevaret paa Island.
Foruden hvad der findes paa Det kgl. Bibliot
tek i København, og muligvis ellers er i Dans
mark af islandsk Literatur og Haandskrifter,
findes i Universitets-Biblioteket i København
den efter Samleren Arne Magnusson opkaldte
store og uvurderlige Samling: ”den Arnamagt
nceanske Samling”, der — foruden hvad der er
tilkommet fra anden Side — bestaar af 2572
Haandskrifter, ca. 6000 Original-Diplomer paa
Pergament eller Papir og ca. 10,000 Diploms
Afskrifter.
Kungliga Biblioteket i Stockholm har en Sams
ling af over 10,000 Haandskrifter, hvoriblandt
der er mange oldnordiske og oldislandske. Unit
versitetsbiblioteket i Upsala — Sveriges største
Bibliotek — har ca. 14,000 Haandskrifter, Unit
versitetsbiblioteket i Lund har ca. 5000 Manus
skripter o. s. v.
I Norge findes der to Biblioteker, der har en
Del Haandskrifter, nemlig Det kgl. norske Vident
skabernes Selskabs Bibliotek i Trondhjem (ca.
2000 Haandskrifter) og Universitetsbiblioteket i
Oslo, der har ca. 1500 Haandskrifter. Nogle iss
landske Haandskrifter findes vel begge Steder.
Selv om nu alle de Haandskrifter, der her er
nævnt som værende de forskellige Steder ikke
alle er islandske, saa findes der dog alle Steder
mere eller mindre, der har Interesse for den, som
søger Oplysninger om gammelislandske Forhold.
Rundt omkring i Verden findes flere Hundres
de Videnskabsmænd, som grundigt studerer Iss
lands Saga-Literatur. Thi der er den enestaaens
de Mærkelighed ved denne Literatur, at saa
gammel den end er, saa er den dog skreven i et
Sprog, som endnu forstaas og tales paa Island.
Ved saa godt som hvert eneste Universitet findes
Videnskabsmænd, der studerer og lærer om disse
Sagaer. Ogsaa Mænd, hvis Navn har Klang
indenfor Bogtrykkerverdenen, har gjort sig bes
kendte for deres Studier og Oversættelser paa
dette Omraade, f. Ex. den berømte engelske
Kunstbogtrykker og Digter William Morris,13
der tilligemed Eirikr Magnusson har oversat en
Del islandske Sagaer paa Engelsk. Men Morris
oversatte ogsaa alene. John Ruskins mangeaarige
Ven og Sekretær William G. Collingwood14 ud*
gav i Forening med Dr. phil. Jon Steffanson i
1901 et engelsk Pragtværk under Titlen: ”En
Valfart til Sagastederne paa Island”.
Efter disse, hvert paa sit Omraade, meget korts
fattede Oplysninger om Skindbøgerne, Sagas
digtningen, Historieskrivningen, Lovbøgerne,
den religiøse Digtning og vor Tids Kilder for
Efterforskninger om Livet, der levedes i denne
Tid i det gamle Island, vil vi i det følgende gaa
over til en kort Beskrivelse af Bogtrykkerkuns
stens Vilkaar og Historie til op imod det 20.
Aarhundrede.
ls Se bl. a.: Uffe Birkedal: William Morris og hans
Betydning. En Levnetsskildring. Simon Bernsteens
Forlag og Tryk. København 1908.
“Af William G. Collingwood foreligger paa dansk:
Kunst, Arbejde, Opdragelse. Tre Foredrag om Ruskin.
København 1906.
Svendborg, Margrethebo, 27. Marts 1930.
L. CHR. NIELSEN
VAR AKTSAM OM EDERT TRYCKERIS MATERIEL!
(1) Blaðsíða [1]
(2) Blaðsíða [2]
(3) Blaðsíða [3]
(4) Mynd
(5) Mynd
(6) Blaðsíða [4]
(7) Blaðsíða [5]
(8) Blaðsíða [6]
(9) Blaðsíða [7]
(10) Blaðsíða [8]
(11) Blaðsíða [9]
(12) Blaðsíða [10]
(13) Blaðsíða [11]
(14) Blaðsíða [12]
(15) Blaðsíða [13]
(16) Blaðsíða [14]
(17) Blaðsíða [15]
(18) Blaðsíða [16]
(19) Blaðsíða [17]
(20) Blaðsíða [18]
(21) Blaðsíða [19]
(22) Blaðsíða [20]
(23) Blaðsíða [21]
(24) Blaðsíða [22]
(25) Mynd
(26) Mynd
(27) Blaðsíða [23]
(28) Blaðsíða [24]
(29) Blaðsíða [25]
(30) Blaðsíða [26]
(31) Blaðsíða [27]
(32) Blaðsíða [28]
(33) Blaðsíða [29]
(34) Blaðsíða [30]
(35) Blaðsíða [31]
(36) Blaðsíða [32]
(37) Blaðsíða [33]
(38) Blaðsíða [34]
(39) Kvarði
(40) Litaspjald
(2) Blaðsíða [2]
(3) Blaðsíða [3]
(4) Mynd
(5) Mynd
(6) Blaðsíða [4]
(7) Blaðsíða [5]
(8) Blaðsíða [6]
(9) Blaðsíða [7]
(10) Blaðsíða [8]
(11) Blaðsíða [9]
(12) Blaðsíða [10]
(13) Blaðsíða [11]
(14) Blaðsíða [12]
(15) Blaðsíða [13]
(16) Blaðsíða [14]
(17) Blaðsíða [15]
(18) Blaðsíða [16]
(19) Blaðsíða [17]
(20) Blaðsíða [18]
(21) Blaðsíða [19]
(22) Blaðsíða [20]
(23) Blaðsíða [21]
(24) Blaðsíða [22]
(25) Mynd
(26) Mynd
(27) Blaðsíða [23]
(28) Blaðsíða [24]
(29) Blaðsíða [25]
(30) Blaðsíða [26]
(31) Blaðsíða [27]
(32) Blaðsíða [28]
(33) Blaðsíða [29]
(34) Blaðsíða [30]
(35) Blaðsíða [31]
(36) Blaðsíða [32]
(37) Blaðsíða [33]
(38) Blaðsíða [34]
(39) Kvarði
(40) Litaspjald