19 Hvad Betydningen af denne Form angaaer, da er den i begge Sprog ikke udeluk- kende passiv, men den dannes ogsaa af Verba neutra f. Ex.: jtcT , goda, Qgaaet) af j-jrr gam, at gaae, komme-, genginn, af ganga, at gaae; ordinn af verba, at blive; samt fore- kommer i begge Sprog ogsaa i præsentisk Betydning, f. Ex., f^r, st’ita, staaende, yj=f7, sakta, formaaende; vakinn, vaagcn, soltinn, hungrende. * Der ere Ord, som bruge Formen i begge Betydninger f. Ex. førr , svinna = svedende og svedt, ligesom vi sige: „han er svedt“ o: svedende, eller han sveder. I Persisk har dernæst den tilsvarende Form frem- deles baade activ og passivBetydning; saaledes er «, y ^^ kerdeh. baade den, som har gjort, og det, som er gjort, »0^3, byrdeh, baade den, som har baaret, og det, som er baaret (Byr- de). Ja allerede i Sanskrit kan dette Particip, dannet af Verba, som betegne en Bevæ- gelse, have activ Betydning, f. Ex. , asvamdrudaK, han besteg Hesten.** Det er denne Forening af Betydninger, som har foranlediget, at Prof. Wilson kalder denne Form indefinite past participle, og Prof. Westergaard den ubestemte Tillægsform. Participium Futur. Passivi. Dette dannes i Sanskrit ved at lægge qr} ja til Roden og i nogle Tilfælde forandre Rodvocalen til e, f f. Ex.'jq-, deja, to be given, af ^7, da, IfTT , geja, to be congvered, — nj , gi, Urr, c eja, to be cut, — gjf, bo, o. s. v. Hermed sammenligne man folgende Adjectiver med participial Betydning, i hvilke de samme Vocaler forekomme, som de, der ellers bevirkes ved * eller) i en folgende Stavelse, nemlig æ, æ, ei, ey, y: * Det tor være muligt, at det ovenfor (AnmS.15) nævnte géradr horer hid. Moluår, som giver Mad (af mata), synes at hore hid. »* H. II. Wilson, Introd. to the Grammar of the sanskr. langv. p. 275: „The participles formed with 7T7 , from verbs signifying motion .... may he used in an active sense”. f Denne Indvirkning paa en foregaaende Vocal er i Sanskr. mindre fremtrædende end i Oldn. hvor j og i hyppigen foranledige den foregaa- ende Stavelses Vocal dragen nærmere hen imod i- Lyden, (o til e> o til y, o eller e, u til y,) ligesom lignende Indvirkning af j, i og e ofte spores i Zend. Bopp vergi. Gr. S. 40. I dette Sprog bevirke disse Bogstaver, at Vocalcn i indsættes efter foregaaende Stavelses Vocal f. Ex. nairé for naré, dat. Sing. af nar, en Mand. Paa lignende Maadc forklarer Rosen (Rigveda- Adnot. p. XXVIII,) Formerne doTEtpa for SoTEpia, fæm. af 6otr/p, Bspanaiva for Sspartavia, fæm. af Bepanæv. En lig- nende Vocalforandring i Prakrit forklarer ogsaa allerede en gammel indisk Grammatiker paa den Maade, at i flyttes ind i den foregaaende Sta- velse (Lassen Inst. ling. pracr. p. 118, 364), f. Ex. peranla for parianta, Ende, Grændse; kera for kårja, faciendus. 3*

(1) Band
(2) Band
(3) Saurblað
(4) Saurblað
(5) Blaðsíða [1]
(6) Blaðsíða [2]
(7) Blaðsíða I
(8) Blaðsíða II
(9) Blaðsíða III
(10) Blaðsíða IV
(11) Blaðsíða 1
(12) Blaðsíða 2
(13) Blaðsíða 3
(14) Blaðsíða 4
(15) Blaðsíða 5
(16) Blaðsíða 6
(17) Blaðsíða 7
(18) Blaðsíða 8
(19) Blaðsíða 9
(20) Blaðsíða 10
(21) Blaðsíða 11
(22) Blaðsíða 12
(23) Blaðsíða 13
(24) Blaðsíða 14
(25) Blaðsíða 15
(26) Blaðsíða 16
(27) Blaðsíða 17
(28) Blaðsíða 18
(29) Blaðsíða 19
(30) Blaðsíða 20
(31) Blaðsíða 21
(32) Blaðsíða 22
(33) Blaðsíða 23
(34) Blaðsíða 24
(35) Blaðsíða 25
(36) Blaðsíða 26
(37) Blaðsíða 27
(38) Blaðsíða 28
(39) Blaðsíða 29
(40) Blaðsíða 30
(41) Blaðsíða 31
(42) Blaðsíða 32
(43) Blaðsíða 33
(44) Blaðsíða 34
(45) Saurblað
(46) Saurblað
(47) Band
(48) Band
(49) Kjölur
(50) Framsnið
(51) Kvarði
(52) Litaspjald