12 Har jeg nu end ikke ved disse Bemærkninger fort Sagen fremad, saa har jeg dog idet— mindste beviist at Hr. J. J. A.Worsaae, hvis litterære Prædestination det synes at være, at skulle forsoge at nedrive hvad Andre have bygget op (smlgn. Striden med Prof. N. M. Petersen om Dronning Gunhild og Gunildsmose), ikke har beviist Noget, men i det Hoieste kun vakt gamle Tvivl af deres Dvale. Man skulde troe at den Allarm og Uro, som hersker i Tiden, som skadelig hæmmer al alvorlig og dygtig Stræben og odelægger mange unge Talenter, man skulde troe at den dog holdt sig borte fra Archæologien; man skulde troe at man der havde en fuldkommen Stilhed, med Undtagelse af Lyden af Folianternes vendte Blade; men see om den gjdr: ogsaa her er der kommet en ung Urostifter, som uden de allertarveligste Betingelser til at være Archæolog i almindelig Forstand, som uden Kundskab til det gammel-nordiske Sprog og Skrifttegn, kommer og gjor sig bred i Qvart, idet den almindelige Anskuelse synes at have grebet ham, at kun ved at rive de Ældre ned, kan man selv begrunde sin Berommelse; han vil at de Gamle i litterær Hen- seende paa gammel Viis skulde vandre heden, naar de ere bievne gamle nok, og staae de Unge i Veien.. Han er ingen Æneas, som bærer sin Fader bort fra Luerne; hvis Hr. J. J. A. Worsaae skulde bære sin litteraire Fader paa Ryggen, saa skulde det netop være i Ilden, men ikke udaf den.

(1) Band
(2) Band
(3) Saurblað
(4) Saurblað
(5) Blaðsíða 1
(6) Blaðsíða 2
(7) Blaðsíða 3
(8) Blaðsíða 4
(9) Blaðsíða 5
(10) Blaðsíða 6
(11) Blaðsíða 7
(12) Blaðsíða 8
(13) Blaðsíða 9
(14) Blaðsíða 10
(15) Blaðsíða 11
(16) Blaðsíða 12
(17) Saurblað
(18) Saurblað
(19) Band
(20) Band
(21) Kjölur
(22) Framsnið
(23) Kvarði
(24) Litaspjald