24 „Tingenes etablerede Forholde”. For endvidere at belyse dette, lad os forestille os, at en Person, som er ubekjendt med Ildens og Vandets Egenskaber, for forste Gang i sit Liv bringer dem i Berorelse med hinanden, og at han paa den sædvanlige Maade sætter Vandet over Ilden. Han vilde finde, at det inden en vis Tid vilde kaage. Her altsaa vilde han have et enkelt staaende Factum. I et andet Experiment vilde han maaskee stille Van- det under Ilden — men hvis han væntede, at det vilde kaage som forste Gang, vilde han blive skuffet. I et tredje Experi- ment kunde han stille det over Ilden, men i en altfor stor Af- stand derfra — og nu vilde det heller ikke kaage. Gjentagne Experimenter vilde dog lære ham, at, hvis han onskede at kaage Vandet som forste Gang, maatte han iagttage lignende Betingelser: han maatte sætte Vandet over Ilden, nær ved Il- den, og have de samme gjensidige Forhold mellem Ild og Vand. Disse Omstændigheder vilde tilsidst blive i hans Sjæl — ,,Etab- lerede Forholde” — Forholde mellem Ild og Vand, som vare etablerede ved Erfaringen. En Videnskab er Anvendelsen af disse etablerede Forholde efter eensformige Betingelser (det er ligegyldigt, hvilken Ud- tryksmaade man bruger). Det er paa de her omtalte etablerede Forholde, de etablerede Forholde mellem Ild og Vand, at Viden- skaben (som den nu vel kan kaldes) om Damp er begrundet. Det er paa de etablerede Forholde mellem Vand og andre Sub- stantser, som ere forskjællige fra det i Form og specifik Vægt — jeg mener den Kjendsgjerning, at de vil flyde paa dets Over- flade, at Skibsfarten er begrundet. Uden at have etableret disse Forholde ved Experiment, vilde Folk ikke bygge Skibe, og be- tro dem, med deres Skatte, til Bolgerne. Der gives to Klasser af Videnskaber: de rene eller visse, og de blandede eller uvisse. Begge disse ere grundede paa Naturlove, men under forskjællige Betingelser. — I de forste, som kun befatte sig med physiske Agenter, ere Betingelserne mere simple og lettere at bestemme, og Resultaterne mere eens- formige. For Exempel, hvis Chemikeren onsker at bringe til- veje en vis Sammensætning, behover han kun at blande visse

(1) Band
(2) Band
(3) Saurblað
(4) Saurblað
(5) Blaðsíða [1]
(6) Blaðsíða [2]
(7) Blaðsíða [3]
(8) Blaðsíða [4]
(9) Blaðsíða 1
(10) Blaðsíða 2
(11) Blaðsíða 3
(12) Blaðsíða 4
(13) Blaðsíða 5
(14) Blaðsíða 6
(15) Blaðsíða 7
(16) Blaðsíða 8
(17) Blaðsíða 9
(18) Blaðsíða 10
(19) Blaðsíða 11
(20) Blaðsíða 12
(21) Blaðsíða 13
(22) Blaðsíða 14
(23) Blaðsíða 15
(24) Blaðsíða 16
(25) Blaðsíða 17
(26) Blaðsíða 18
(27) Blaðsíða 19
(28) Blaðsíða 20
(29) Blaðsíða 21
(30) Blaðsíða 22
(31) Blaðsíða 23
(32) Blaðsíða 24
(33) Blaðsíða 25
(34) Blaðsíða 26
(35) Blaðsíða 27
(36) Blaðsíða 28
(37) Blaðsíða 29
(38) Blaðsíða 30
(39) Blaðsíða 31
(40) Blaðsíða 32
(41) Blaðsíða 33
(42) Blaðsíða 34
(43) Blaðsíða 35
(44) Blaðsíða 36
(45) Blaðsíða 37
(46) Blaðsíða 38
(47) Blaðsíða 39
(48) Blaðsíða 40
(49) Blaðsíða 41
(50) Blaðsíða 42
(51) Blaðsíða 43
(52) Blaðsíða 44
(53) Blaðsíða 45
(54) Blaðsíða 46
(55) Blaðsíða 47
(56) Blaðsíða 48
(57) Blaðsíða 49
(58) Blaðsíða 50
(59) Blaðsíða 51
(60) Blaðsíða 52
(61) Saurblað
(62) Saurblað
(63) Band
(64) Band
(65) Kjölur
(66) Framsnið
(67) Kvarði
(68) Litaspjald